Anania Røde, Andrea Sitara Gran, Idunn Christophersen, Falk Hel Gjelstad, Fredrik Veiga, Helene Vik Bratvold, Ida Rasmussen, Kristian Trana, Malene Kristopine Økland, Mikkel Vestad, Per Antonsen Guttormsgaard, Juan Sebastian Skjerdal, Vikthor Thorud, Ylva Melbye Berget, Magnus Henden, Vilde Sche, Julian Orlin Espe, Marit Aasmoe
Curated by Oslo City/Hedda Grevle Ottesen
*** Tingenes tunge
Du kan høre ytringene av alle eksisterende ting, det være seg livløse gjenstander, planter eller dyr. Mennesket hører det med sine egne ører i sanseoppfatningens verden, i den imaginære verdenen. Akkurat som man hører ytring av noen som snakker blant mennesker og lyden av det som lager lyder. For ifølge oss er det ingenting i eksistensen som i det hele tatt er stille. Kaktusplanter har skarpe pigger for å beskytte seg. På et primitivt språk kommuniserer de til omgivelsene at her gjelder det å holde seg unna. Den inneholder kilden til liv, noe som må vernes om. Finnes det skjulte beskjeder i omgivelsene våre? Hvor stor del av oss mennesker finnes i de objekter vi omgir oss med? Ideen om at alt har en form for bevissthet tillegger naturen og gjenstander en form for personlighet. Havets dyp er fuktig. Et rødt lys trekker deg innover. Torsketunger fra plastikklunger uttrykker det de ønsker å si i tidsklemmer og andre klemmer. Du tenker det er frastøtende, men hva sier det egentlig om deg din snylteveps? Ved å frambringe et budskap som ligger i potensialet til noe tilsynelatende dødt, tillater du deg å være mellommann og å si noe som ikke er planlagt. Et menneske kan fabrikkere løgner og fornekte ting om seg selv, men tingenes tunge er alltid sannferdig, den lyver ikke.